Alt du trenger å vite om matavfall

Visste du at 50 % av matavfallet havner rett i restavfallsposen? Her har vi mulighet til å gjøre en enda bedre innsats! Matavfall er nemlig en viktig ressurs som ikke må kastes i restavfallet. Går matavfallet i restavfallet blir det sendt til forbrenning, og det er ikke særlig effektivt. Kildesorterer du derimot matavfallet i grønn pose kan vi gjenvinne det til biogass og biogjødsel. Noe som er svært nyttige ressurser og samtidig bra for miljøet.

Slik får du tak i flere grønne poser

Hvordan du får tak i nye grønne poser avhenger litt av hvordan du bor. Deler du avfallsbeholder med andre i et borettslag/sameie eller bor du i enebolig/rekkehus med egen avfallsbeholder? Uansett hvordan du bor kan du alltids få tak i grønne poser på våre gjenvinningsstasjoner.

Felles avfallsbeholder

For borettslag og sameier finnes det egne stativer som kan plasseres i avfallsrom, oppganger eller ute ved avfallsbeholderne. For innendørsbruk tilbyr vi et papirstativ. For utendørsbruk tilbyr vi et stålskap. Monteringen må sameiet stå for selv.

Alle borettslag og sameier med over 15 boenheter kan få tilbud om disse løsningene. Har ikke ditt borettslag eller sameie fått tilbud om dette? Be styret ta kontakt med Follo Ren på e-post  post@folloren.no

Egen avfallsbeholder

Knyt en grønn matavfallspose på beholderen og renovatørene vil legge ut en ny rull neste gang de er hos deg. Trenger du to ruller? Knyt to poser. Enkelt og greit.

Hvis du er tom for grønne poser eller ikke ønsker å knyte den siste posen på beholderen, kan du knyte på en vanlig handlepose. 

Hva er matavfall?

I korte trekk er matavfall den delen av maten vi ikke kan spise: bein, skrotter, skall og lignende. Matrester kan også kastes i grønn pose, men det aller beste for miljøet er at matrestene blir spist opp. Kaster dere mye matrester hjemme? Ta en titt på våre tips til å redusere matasvinn lenger ned på siden.

Ja takk

  • Matrester
  • Skall fra frukt, nøtter, egg, reker, etc.
  • Skrell og skrotter fra frukt og grønnsaker
  • Bein fra kjøtt, fisk og kylling
  • Teposer
  • Kaffegrut med eller uten kaffefilter
  • Tilgriset tørkepapir og servietter

Nei takk

  • Tyggegummi
  • Hageavfall
  • Potteplanter
  • Avskårne blomster
  • Bleier og bind
  • Aske,  sneiper og snus
  • Grus, sand, jord
  • Matavfall i emballasje
  • Kattesand

Hvordan redusere matsvinn

I snitt kaster hver nordmann over 42 kg matavfall i året. Det er ikke bra for miljøet eller lommeboka! Her får du noen gode tips slik at du kan være med å redusere matsvinnet:

  • Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
  • Rydd i kjøleskapet og fryseren, så du vet hva du har. Har du ikke tid til å rydde? Ta et bilde av innholdet kjøleskapet med mobilen før du drar og handler.
  • Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2-4 grader og fryseren -18 grader.
  • Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra.
  • Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
  • Oppbevar mat du har til overs i tett emballasje i kjøleskap eller fryser.
  • Frys brød som ikke skal spises neste dag.
  • La torsdag være «Restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler ny mat til helgen.
  • Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.

Hva skjer med matavfallet?

Når du kildesorterer matavfall i grønne poser hjemme, kan vi gjenvinne dette til biogass og biogjødsel.

Biogass brukes på busser i kollektivtrafikken og av våre renovasjonsbiler. Dette erstatter behovet for diesel og gir et godt bidrag til reduksjon av drivhusgasser. Våre renovasjonsbiler kan kjøre 250 meter på innholdet i én grønn pose!

Biogjødsel er en næringsrik gjødsel som brukes i matproduksjon. Biogjødsel bidrar til å redusere bruken av mineralgjødsel, noe som er energikrevende å produsere.

Slik skjer det:

  1. Grønne poser med matavfall blir separert fra restavfallet på ettersorteringsanlegget i Skedsmo.
  2. Grønne posene blir sendt til Den Magiske Fabrikken i Vestfold.
  3. De grønne posene blir åpnet.
  4. Ved hjelp av vannbad og magneter skilles alt ikke-organisk materiale ut fra matavfallet.
  5. Videre blir matavfallet renset for urenheter og skadelige stoffer.
  6. Neste stopp er såkalte råtnetanker. Her blir matavfallet liggende å råtne og avgi metangass.
  7. Metangass blir omdannet til biogass.
  8. Til slutt ligger det igjen en restmasse, denne blir omdannet til biogjødsel.